Ekteparet Morten Myklebust og Anne Thowsen som sammen driver Fantasi-Fabrikken i Tønsberg har all grunn til å være stolte. Den lille traktoren Gråtass har sjarmert mange, og Gråtassland i Kongeparken ble nylig kåret til verdens beste tematiserte attraksjon. Dette gir dem inspirasjon og engasjement også til videre arbeid her i Vestfold.

Helt siden desember har de gått og båret på hemmeligheten om at de har vunnet en hederspris og skulle til Los Angeles for å motta den. Det skjedde under gallamiddagen til Thea Award 2015 i Los Angeles lørdag 21. mars.

Nå kan Morten Myklebust og Anne Thowsen endelig slippe jubelen løs.

– Det var helt spesielt å være i Disneyland og høre dem snakke på amerikansk om det vi har skapt. Thea Award er en verdensomspennende organisasjon med 900 medlemmer fra 34 land som driver attraksjoner i parker og museer over hele verden, forklarer Anne Thowsen entusiastisk.

Med seg hjem fra Los Angeles har de nye og verdifulle kontakter, mye inspirasjon og kanskje enda mer tro på at man ikke skal miste troen på at ting kan lykkes.

Planer i Vestfold?

Fantasi-Fabrikken har deltatt på flere VRI-samlinger i Vestfold, noe de synes er inspirerende og viktig. Der kan man møte både kjente og nye kontakter og få inspirasjon til nye samarbeidsformer. Thowsen og Myklebust har flere prosjekt de lenge har arbeidet med og håper å kunne få mer tid til disse fremover. Turen til Los Angeles har uansett gjort dem mer inspirert enn noen gang. Noe som har gjort at de vurderer å søke VRI om utviklingsmidler til ett nytt prosjekt til høsten.

Må tenke større

– Vestfold er et lite fylke, og Norge er et lite land i utkanten av Europa. Det gir oss dermed et lite marked å arbeide mot. Er det derfor vi i Norge i blant kan se på andre som «fiender» og sterke konkurrenter på det samme markedet, og er det derfor vi er så tilbakeholdne? Noe som igjen kan føre til at det er vanskeligere å få til samarbeid. I LA er folk åpne, de deler, de gir av seg selv og kommer med ideer med en gang; de kan være rause fordi de forholder seg til et enormt publikum og marked. Noe av det samme merker vi i England, de opererer jo også i et mye større marked og trenger ikke kjempe om det samme publikummet. De er mye mer trygge på at de kan hjelpe hverandre til å vokse og bli større. Vi har spurt oss selv om det kan være årsaken til at det er en annen opplevelse der enn her. Når det gjelder midler og støtteordninger, er det så smått her i Vestfold at vi nærmest slåss om «smuler», sier Morten Myklebust.

Han mener at det er viktig å tenke utover fylket.

– Vestfold er jo Norges minste fylke. Vi må tenke mye større. Hvis du har noe som er universelt og som folk vil ha, som folk liker og vil oppsøke, bør man tørre å gjøre ting større. Da er det kanskje ikke så farlig å samarbeide, for man slåss ikke om de samme «smulene». Hvis vi kan klare å ha Norge som marked, så blir jo pengesekken litt større. Tanken må være at vi skal skape noe i Vestfold som er interessant for hele Norge, fortsetter de to.

Store hårete ambisjoner

For ett år siden ble Gråtassland åpnet i Kongeparken i Stavanger.

– Det Kongeparken ser med Gråtass, er at de nå har muligheten til å gå fra et regionalt publikum til et nasjonalt. Til Gråtass sommerteater kommer folk fra Finnmark, Trondheim og Bergen … MedGråtassland i Kongeparken kan de også nå tiltrekke seg publikum utover landegrensene i og med at Gråtass/Fergie har blitt kjent via sin egen YouTubekanal med flere millioner visninger verden over. Det er for eksempel billigere å fly fra London til Stavanger enn fra Oslo til Stavanger. Det er ikke dyrt å fly fra London til Torp heller, legger Thowsen til og smiler; vi må jo ha ambisjoner her også!

– Hvorfor skal man ikke tørre å tenke at det går an å skape noe i Vestfold som får oppmerksomhet der ute og som gjør at folk har lyst til å reise til Vestfold? Dersom det skapes noe unikt, og legges en god og langsiktig plan. Det er nok ikke nok med naturen alene, folk vil i dag ha unike opplevelser og aktiviteter. Vi må nok innse at Vestlandet fort slår oss med sine fjorder og fjell, derfor er det viktig å skape noe eget, noe unikt for Vestfold. Det er viktig å trekke inn kunnskap, og erfaring langt utenfor fylkesgrensa, men også landegrenser. I blant må man tørre å ha store hårete ambisjoner. Som det kinesiske ordtaket sier: «Du kan strekke deg etter stjernene, og du behøver ikke nå opp. Men du får i hvert fall ikke søle på knærne mens du prøver».

Look to Disney

– Folk bruker ofte Disney som et skjellsord; ting er uekte og for kommersielt. Vi velger å se litt annerledes på det; og mener det er viktig å ta tak i den profesjonelle tilnærmingen uten å miste troverdigheten i fht innhold og fag, sier Morten Myklebust. Det skal være både kommersielt, kunnskapsrikt, engasjerende, underholdende og lærerikt. Det trenger ikke være noen motsetninger i dette.

Han forteller at Disney har utviklet begrepet « Imagineering» som er en kobling av «imagine» og «engineering». Ved Imagineeringsavdelingen til Disney starter alt med «Imagine» de kreative hodene som tenker innhold, følelser og konsept. «Enginering» skal sørge for at dette lar seg sette ut i live. Og det er ingenting som er umulig!

Det er ikke alltid like lett å overbevise folk om dette når vi kommer hjem fra en eller annen utenlandsreise; proppfulle av ideer og engasjert ut i fingerspissene, fortsetter Myklebust. Og det er jo forståelig, men samtidig litt trist. Vi føler ofte vi blir møtt med en manglende forståelse.

– Det vartett program fra tidlig om morgenen til sent på kveld hele uka i LA, med både studiobesøk og gode fagdiskusjoner. Og ved hver av attraksjonene i Disneyland var ingenting overlatt til tilfeldighetene. Disney er perfeksjonistisk på alle måter, og det kan vi her hjemme lære noe av, mener skaperne av Gråtass.

Tørre å tro på seg selv

På spørsmålet om hvorfor de har hatt suksess med Gråtass i 20 år, svarer Morten Myklebust og Anne Thowsen at noe av det viktigste er å tro på det du selv føler.

– Det er så mange der ute som «vet» hvordan ting skal gjøres og kommer med gode og velmenende råd. Noen har sågar rådet oss til å male Gråtass rosa med gule prikker; da vil barn like ham.

Å forvalte et konsept/brand er ikke alltid like lett, men det er viktig slik at det ikke fremstår uklart og spriker. Publikum skal vite hvem Gråtass er og hva han står for; enten det er via bøker, musikk, leker eller teater og filmer.

– Det begynte med at vi ønsket å lage noe vi selv likte, som med tiden viste seg å være noe folk ville ha. Vi har våget å stole på vår egen magefølelse om at det vi gjør er riktig, uten alltid å høre på råd fra alle andre. Så har vi hatt veldig gode folk med på laget som er gode i sitt fagfelt, det være seg regissører, skuespillere, mm. Dette har blitt utvidet med årene etter hvert som konseptet har vokst og behovet har endret seg. Vi har jo hatt trendkonsulenter som har vært på oss og har villet gi oss råd, men vi er ikke så opptatt av trender, vi ønsker å lage noe som varer. Noen kaller det gammeldags, vi velger å kalle det klassisk. For eksempel har vi brukt klassisk kameraføring uten for mye bevegelser i kamera. Utfordringen vår er ofte å få byråkrater her i Norge til å skjønne hva vi driver med. I England er ikke dette noe problem. For eksempel, da vi ønsket å få satt i gang med Gråtass i England, henvendte vi oss til «United Kingdom Trade & Investments». Det er et offentlig kontor som drives gratis for oss som brukere. Etter å ha snakket med dem i fem minutter, sa de: «Yes, we understand what you are talking about». Hva trenger dere? Vil dere ha investorer her i England, vil dere investere selv her i England, selge det eller hva er planene deres? De har et begrep i England som heter «Cultural Industry». De vet det er arbeidsplasser, de vet det er skatteinntekter, de vet det øker turisme.

Vi startet i det små sammen med Vestfoldspillene i 1999; teater på gården i Sande der vi spilte inn de første TV-episodene. Nå 20 år etter, kan vi sammen med dyktige attraksjonsutviklere i Kongeparken invitere publikum til Gråtassland. Det har tatt tid og vært litt omveier. Men innholdet og konseptet er det samme og folk kommer og opplever universet, og vi har dermed koblet film, teater og reiseliv. I England sa de allerede i 1998 at kulturnæringen er den raskest voksende næringen, avslutter Morten Myklebust.