Landets første biokullanlegg er åpnet hos Skjærgaarden Gartneri i Åsgårdstrand – og kan revolusjonere det norske landbruket. 

Grønnsaksprodusentene Kristin Stenersen og Bjørge Madsen ville finne en ny måte å drive landbruk på her til lands ved hjelp av biokull. Midler fra VRI Vestfold var startskuddet for prosjektet om et biokullgårdsanlegg som skal bidra til et mer klimavennlig landbruk.

I midten av juni kunne Stenersen og Madsen ønske velkommen til landets første biokullanlegg ved Skjærgaarden Gartneri i Kirkeenga i Åsgårdstrand.

– Vi fikk satt i gang prosjektet takket være VRI-midlene, og etter hvert har flere større aktører bidratt med penger som har muliggjort dette biokullanlegget som jordforbedringsmiddel og karbonlager, sier Kristin Stenersen og Bjørge Madsen.

VRI Vestfold (Virkemidler for regional innovasjon) er Forskningsrådets særlige satsing på innovasjon i regionene gjennom å spleise forskermiljøet ved Høgskolen i Sørøst-Norge og  næringslivet med mål om å skape noe nytt.

Fremtiden matproduksjon

– Det som er moro, er at hele kjeden er med i dette prosjektet, fra bonde til kjøpmann og hele leddet i mellom. Alle ønsker å bidra til å skape innovasjon og ny teknologi i fremtidens matproduksjon, sier Stenersen.

Hun har vokst på gården i Åsgårdstrand og overtok driften etter foreldrene i 1998. Siden har hun og ektemannen Bjørge Madsen bygd opp Skjærgaarden Gartneri til å bli Norges største produsent av vårløk, skjærgårdsløk og andre smaksløker og urter.

Med god hjelp fra driftssjef Peter Imrich og tretti sesongarbeidere ønsker de å drive med et langsiktig perspektiv på den levende matjorda de høster fra. Skjærgaarden-ekteparet har derfor hele veien jobbet for å skape et godt liv for mikroorganismene i jorda, både som et klimatiltak og for å gi bedre smak på maten.

– Når jordlivet er rikt, får vi sterke, friske og motstandsdyktige planter. Behovet for kjemiske plantevern blir dermed mindre. Det handler om at hele verdikjeden må ta ansvar for å forbedre matjorda og jobbe sammen fra jord til bord, sier Madsen.

Det nye anlegget på gården skal produsere rundt seksti kilo biokull i timen. Biokull, også kalt «det grønne kullet», er pyrolysert organisk materiale (varmet opp uten tilgang på oksygen) og kan lages av trekull, halm, slam, torv, grot og annen biomasse.

Hensikten er å fange karbon som eksisterer i alle kjente livsformer og er grunnstoffet vi finner nest mest av (etter oksygen) i menneskekroppen målt i masse. Biokull vil gi jordbruket renere energi, bedre jordkvalitet og større avlinger.

Flere støttespillere

Bruk av biokull for å lagre karbon i jorda på lang sikt kan dessuten bidra til at Norge oppfyller klimamålet om å være karbonnøytralt innen 2030. Med det nye biokullanlegget på plass vil Stenersen og Bjørge fremover dokumentere gevinstene ved bruk av biokull for et grønnere landbruk.

– Biokull lages ved å varme treflis til rundt fem hundre grader under begrenset oksygentilførsel. Så skal det blandes i kompostjord og spres på jordene. Biokull bidrar både til fangst og lagring av karbon, forklarer Madsen.

For grønnskaksprodusentene ved Skjærgaarden har det som startet som et mindre VRI-prosjekt åpnet for samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Underveis har både forskningsorganisasjonen Sintef, dagligvarekjeden Meny og Innovasjon Norge støttet realiseringen av biokullanlegget.

En mastergradsstudent fra Høgskolen i Hedmark er for tiden koblet til forskningsarbeidet på gården i Åsgårdstrand. 06

– Vi er i gang med å forske på ulike blandingsforhold, som er en lang prosess, for å se hva som gir mest effekt på jorda. Fremover skal vi utvikle teknologien og dyrkningsforsøk, sier Stenersen og Madsen.