Flimmerdyr og hjuldyr svømmer rundt i en neonfarget labyrint i kjent stil som fra 80-tallets spillklassiker «Pacman». En lokal idé om filmkunst gjennom mikroskoper har nådd verden.

Ikke bare har Aftenposten her hjemme skrevet om det sjeldne eksperimentet ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Campus Vestfold i Horten. Eksperimentet som ligner det kjente dataspillet «Pacman» fra 80-tallet har også nådd det amerikanske TV-selskapet CNN, det britiske TV-selskapet ITN og nyhetsbyrået Reuters. Og interessen fra internasjonal presse har igjen sørget for økt popularitet på distribusjonsplattformen Youtube på Internett.

I videoen er Pacman-labyrinten gjenskapt i neonfarger med mikroskopiske bytte- og rovdyr som svømmer rundt i en næringsrik væske. Her fungerer flercellede hjuldyr som «Ghosts» og jakter på encellede flimmerdyr, som fungerer som «Pacman». Hensikten for forskerne er å følge oppførselen til de ørsmå organismene gjennom et mikroskop.

På Youtube har den originale filmsnutten og versjonen med intervju blitt sett over en halv million ganger.

Bak suksessen står eksperter fra to forskjellige bransjer – film og forskning.

– Jeg føler at vi så vidt har begynt å avdekke hva som er mulig med et slikt samarbeid. Artig å se hvor bra Pacman-labyrinten fungerer og hvor godt den er blitt tatt imot av en hel verden, sier mannen bak ideen, filmskaper Adam Bartley.

To bransjer tenker sammen

Han kommer opprinnelig fra England, nå bosatt med familie på Nøtterøy. Den 42 år gamle filmskaperen og utstillingsdesigneren har en genuin interesse for alt som har med vitenskap og forskning å gjøre, men synes vitenskapsfolk kan bli flinkere til å formidle forskningen sin til et større publikum. Og hvordan få publikum mer interessert i forskningsarbeid? undret Bartley.

Han har funnet et svar gjennom prosjektet med Høgskolen i Sørøst-Norge om et nytt mikroskopisk eksperiment som ligner det kjente dataspillet «Pacman» fra 1980.

Bartley satte vitenskapsfolk, som arbeider med mikroverden og mikrofabrikasjon, en scenograf, regissør og filmfotograf sammen foran et mikroskop.

Herfra begynte en ny reise inn i mikroverdenen.

I samarbeid med forskningsmiljøet ved Institutt for mikro- og nanosystemteknologi ved høyskolen på Bakkenteigen har Bartley og filmfotograf Stein Stie gjenskapt Pacman-labyrinten i mikroversjon. Og derigjennom forsøkt å forklare vitenskap på en forståelig måte for folk flest.

– Jeg lurte på om folk som er trent i film og kunst kunne bidra med fagkunnskapen sin innenfor et laboratoriemiljø. Ville resultatene bli brukbare, enten rent vitenskapelig eller med hensyn til formidling av vitenskapen til publikum og investorer? Gjennom samarbeidet har vi vist at potensialet er stort når vi kombinerer visuell kunst og vitenskap for å formidle forskningsprosjekter ut i verden, sier Bartley.

Og verden har virkelig tatt imot høyskolens Pacman-eksperiment, hvor filmfolk og vitenskapsfolk har sendt mikroorganismer inn i labyrinter lyssatt i neonfarger og filmet oppførselen deres gjennom mikroskop.

Fått støtte fra VRI

Penger til Pacman-prosjekt kommer fra VRI Vestfold (Virkemidler for Regional Innovasjon) og fra midler til kulturutvikling i Vestfold Fylkeskommune. VRI ønsker å fremme innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskapning i regionene ved at aktører fra næringsliv og forskningsmiljø samarbeider og deler kunnskap med hverandre. Nettopp det var også ideen til Adam Bartley da han tok kontakt med VRI for å søke om støtte til prosjektet.

Med bakgrunn fra musikkvideo- og reklamebransjen i London ønsket Bartley å finne en ny og spennende måte å formidle vitenskap på. Og Høgskolen i Sørøst-Norge på Bakkenteigen tente på ideen. Kjerneteamet har bestått av Adam Bartley, filmfotograf Stein Stie og fra høyskolen professor Erik A. Johannessen, som har ledet prosjektet, og biolog Kjetil Reier-Røberg, som har stått for utvelgelsen av mikroorganismer.

Og oppmerksomhet? Det har de fått med stadig nye visninger på Youtube etter at Aftenposten og deretter internasjonal presse viste interesse for prosjektet.

– Et av formålene med samarbeidet har vært å skape engasjement for vitenskap. Og det synes jeg vi har klart, sier Bartley.

Professor Erik A. Johannessen er også svært fornøyd med resultatet:

– Jeg synes vi har utfylt hverandre bra og har hatt mye gøy underveis. Adam kom med en ny tanke om formidling av vitenskap, en tanke vi aldri hadde tenkt eller hadde kunnskap om. Men høyskolen hadde teknologi til å realisere den tanken, sier Johannessen.

Han gleder seg over oppmerksomheten som eksperimentet har skapt verden over.

– Hovedformålet har likevel vært å vise hvordan forskere ved hjelp av mikro- og nanosystemteknologi kan gjenskape et mer naturlig tredimensjonalt miljø for to ulike protozoer. Gjennom et mikroskop har vi fulgt disse dyrenes oppførsel der de svømmer rundt i et kanalsystem med hindringer som de også vil møte på i naturen, forklarer professoren.

Vil utvikle formidlingsformen

Filmskaper Bartley håper for fremtiden at prosjektet kan kjøres som en del av masterarbeidet ved høyskolen. Han håper filmen også kan bidra til at flere studenter får øynene opp for realfagene.

– Neste steg med prosjektet blir å gå opp i kvalitet på linsene. For virkelig å engasjere et publikum, trenger vi mikroskoplinser med høyere forstørrelse siden seerne blir mer involvert i filmen jo nærmere de kommer. Vi tror at vi har klart å skape et springbrett for videre støtte, sier Bartley, som ønsker å reise dypere inn i mikroverdenen og levere bevegelige bilder som er unike og overraskende.

– Vi håper å opparbeide spesialkompetanse som vitenskapsfolk kan benytte til å forberede kunnskapsformidlingen sin. I originalsøknaden til VRI står det «hva skjer når du setter en filmskaper og en vitenskapsmann sammen i et laboratorium?». Å bruke en slik tilnærmingsmåte fra et tidlig stadium virker å levere store formidlingsresultater, sier Bartley.