Da VRI Vestfold holdt sin årskonferanse sist onsdag, fortalte flere bedrifter om hvilke muligheter virkemidlene har gitt dem. Samtidig kom det tilbakemeldinger om at VRI Vestfold har en vei å gå når det gjelder markedsføring, fordi det fortsatt finnes mange som ikke har hørt om dette prosjektet.

Under årskonferansen var 25 personer samlet for å dele og hente kunnskap om hva VRI Vestfold omhandler. Blant deltakerne var representanter fra forskjellige bedrifter i de ulike klyngene, Innovasjon Norge, delprosjektledere i VRI Vestfold og forskere.

Styringsgruppeleder i VRI Vestfold, Rolf Leistad ønsket velkommen, og like etter ble ordet overlatt til prosjektleder Anne Kari Botnmark. Hun orienterte de frammøtte om at VRI prosjektet er et tiårig prosjekt der bedrifter og forskere jobber sammen for å øke innovasjon og verdiskaping i næringslivet og utvikle ny kunnskap om hvilke former for slikt samarbeid som er mest innovasjonsfremmende.

VRI finansieres av Forskningsrådet og Vestfold Fylkeskommune og er nå inne i sin tredje og siste fase, før prosjektet avsluttes i 2016. Prosjektet øker stadig i omfang, og per dags dato har VRI Vestfold følgende satsingsområder:

Fikk god hjelp

Naveed Farid er gründer av firmaet Nano Security, og var en av dem som fortalte om sine erfaringer med VRI Vestfold.

– Jeg fikk 200.000 kroner i støtte fra VRI til et forprosjekt der problemstillingen har vært: Hvordan utvikle et sensorsystem som kan bidra til å redusere birdstrikes (kollisjon mellom fugler og fly) på flyplasser. Det har altså dreid seg om to delsystemer:

1)    Sensor for frastøtning (repellence) av fugler ved bruk av akustisk transducer

2)    Radarsystem for deteksjon av fugler i luften.

– Når det gjelder søknadsskrivingen så har jeg hatt meget god støtte i kompetansemegler Thang Vo. I VRI har jeg opplevd lite byråkrati, at det har vært en enkel søknad og rask respons.

Det at man er med i et VRI prosjekt bidrar dessuten til en økt akademisk pondus for bedriften, noe som gir lettere innpass i FoU miljøer, hevder Neveed Farid som ramser opp flere fordeler han har fått gjennom sitt forprosjekt:

  • Erfaring i generell prosjektledelse
  • Trening i søknadsskriving
  • Gjennomført FoU prosjekt gir bedriften bedre ansikt utad
  • God forberedelse til gjennomføring av større forskingsprosjekter i større program hos NFR.

– Dette VRI forprosjektet har vært utslagsgivende for gjennomføring av FoU prosjektet, og hadde ikke blitt gjennomført uten støtte fra VRI. Det er et perfekt virkemiddel for en oppstarts bedrift ettersom det både er lite byråkrati og lav inngangsterskel, fortsetter Neveed Farid.

Intetsigende navn

Naveed Farid kom også med en konstruktiv tilbakemelding og forslag til forbedringer.

– Når man hører at VRI Vestfold står for «Virkemidler for regional forskning og utvikling og innovasjon», så er det nok mange som for eksempel tenker på kjedelige møter hos fylkeskommunen eller noe slikt. Som et forslag til forbedringer vil jeg peke på merkenavnbygging og bedre synlighet, sier Naveed.

Nyttig samarbeid

Nestemann ut til å fortelle om sine erfaringer med VRI Vestfold var Bernt Olav Christensen ved Polar International AS i Sandefjord. Han begynte med å vise en videosnutt fra en alvorlig livbåtulykke, der samtlige om bord i livbåten mistet livet.

Polar International AS har fått 200.000 kroner i støtte fra VRI til et prosjekt som dreier seg om å lage et selvlåsende system som et alternativ til tradisjonelle livbåtkroker.

I 2011 stilte IMOs sjøsikkerhetskomité krav om innskjerping av reglene for livbåtkroker, og i perioden 2014 – 2019 må alle kroker som ikke blir godkjent ved ny designgjennomgang og testing være skiftet ut. Dette gjelder alle skip.

– Et sterkt ønske om å utvikle en sikrere vei å håndtere livbåter og det store markedet som åpnet seg er noe av bakgrunnen for at vi gikk i gang med prosjektet, sier Bernt Olav Christensen som har hatt god nytte av samarbeidet han har hatt med VRI Vestfold og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Han anser samarbeidet som både viktig og verdifullt.

– Sanda Knutson og Marius Imset tar alltid godt vare på oss, tilføyer ham.

Et stort nettverk

Asle I. Johnsen ved Aiwell i Tønsberg har ved flere anledninger fått støtte til prosjekter fra VRI Vestfold.

Blant annet har firmaet han driver fått 200.000 kroner til to forskjellige forprosjekter i senere tid.

– Jeg har gjort mange positive erfaringer med VRI. HBV har tilgang til et stort nettverk som små og mellomstore bedrifter kan dra nytte av. Skolen er ikke i konkurranse med næringslivet og fungerer som en døråpner. Samarbeid med HBV gir større tillit til det endelige produktet og produsenten. Samarbeidet med VRI har også generert flere nye samarbeidsprosjekt og små forprosjekter kan føre til større forskning- og utviklingsprosjekter. VRI er positivt fordi det skaper gode relasjoner, og når bedrifter kommer med nye løsninger, skapes mer samarbeid med bedrifter og kunder i nærområdet. Vi har for eksempel noen spennende samarbeidsprosjekter på gang i Holmestrand og Bærum som følge av forprosjektet i VRI. Når det gjelder forbedringspotensialet til VRI vil jeg si at forskningsbiten for et lite firma er altfor rigid. Vår oppfatning er at VRI er ment til å skape relasjon mellom bedrift/skole/forskning, og vi mener at det er for stort fokus på forskningskravet og at det har vært ødeleggende for gode resultater, avslutter Johnsen.

Klyngesamarbeid under lupen

1.amanuensis Anne H. Gausdal (HBV) og forsker Helge Svare (HiOA) har gjennom forskerprosjektet «Virkemiddelbruk og innovasjon i regionale bedriftsnettverk» sett mer på hvordan samarbeidet mellom bedrifter i en klynge har fungert.

– Hovedmålet med dette er å rette oppmerksomheten mot sosiale prosesser i bedriftsnettverk og å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for virkemiddelbruken spesielt i regionale bedriftsnettverk, forklarer Anne H. Gausdal.

I forhold til internasjonalisering kan det blant annet nevnes at prosjektet har presentert tilsammen 10 papers og 2 prosjekter på internasjonale forskerkonferanser og 6 papers på fire seminar for nordisk nettverk for tillitsforskere.

Helge Svare og Anne H. Gausdals forskningsfunn viser at:

  • Network IGP (Individuuelt, gruppe og plenum)fremmer kunnskapsdeling og tillit, det er et fleksibelt virkemiddel som kan brukes i mange sammenhenger, men er også egnet for nettverksutvikling, spesielt i en tidlig fase.
  • Network Reflection ser ut til å ha en langvarig effekt på relasjons- og tillitsbygging mellom bedrifter, som gir økt innovasjonsevne
  • Nettverksbasert kompetansemegling (Tenketank) bidrar til igangsetting av FoU prosjekter mellom ulike aktører og fagområder

– I tillegg bygger det relasjoner og tillit, har en positiv påvirkning på holdningen til samarbeid mellom forskere og bedrifter, og støtter utviklingen av regionale innovasjonssystem.