Hvordan fungerer grunnstoffer?
Det periodiske system kan være vanskelig å forstå. Det er 118 grunnstoffer og det kan bli flere. Hvordan kan vi lage flere grunnstoffer? Vel for å forstå det må vi gå igjennom noen grunnleggende poeng først.
Protoner, nøytroner og elektroner
Hvert grunnstoff består av atomer med partikler i sin cellekjerne. Disse er kalt protoner (positive ladet) og nøytroner (uladde partikler). I tillegg finnes det elektroner som er negativt ladet, og som går i bane rundt kjernen. Les gjerne mer om dette på forskning.no.
Hvert grunnstoff har altså en forskjellig miks når det kommer til protoner, nøytroner og elektroner.
Forskjellige grunnstoffer
Hydrogen, grunnstoff nummer 1 er det minste og enkleste grunnstoffet vi har. Det har 1 proton i kjernen og 1 elektron som går i bane rundt protonet. Dette gjør at atomet har en positivt ladet partikkel og en negativt ladet partikkel som nuller hverandre ut. Dette gjør grunnstoffet stabilt uten ladning.
- Les også: Organisk kjemi
Hvis et grunnstoff har en ubalanse av protoner og elektroner kalles det et ion. Dette skjer ofte når stoffene blandes med hverandre og lager nye stoffer.
Hvordan lage nye grunnstoffer?
Hvert grunnstoff får sitt nummer etter hvor mange protoner som er i kjernen. Altså har hydrogen med atomnummer 1 bare 1 proton i kjernen sin, mens Oganesson på plass 118 har 118 protoner i sin kjerne. Nå har det seg slik at Oganesson faktisk ble laget av mennesker, men hvordan klarte vi å lage et stoff som ikke finnes i naturen?
Vel, ved å skyte Californium (nummer 98) og Kalsium (20) i hverandre klarte vi å finne spor av atom med 118 protoner i kjernen sin. Oganesson varte i mindre enn et millisekund, så vi vet veldig lite om det, annet enn at vi klarte å få det til å eksistere.
Det er vanskelig å utføre et slikt eksperiment og å oppdage resultatet, og derfor er det veldig få nye grunnstoffer vi har klart å lage selv.
- Les også: Viktigheten av norsk forskning
Bland grunnstoffer for å få nye stoffer
I naturen vil du veldig sjelden komme over et enslig stabilt hydrogen atom. Det er fordi veldig mange stoffer, deriblant hydrogen, er veldig reaktive.
Det letteste er å forstille seg at hvert atom har elektron-«skall». Det første «skallet» har plass til to elektroner og prøver å fylle det. «Skall» nummer 2,3, osv har plass til 8 elektroner. Hvert atom ønsker å ha et fullt skall og tar kjappeste vei dit.
For eksempel så vil Natrium, nummer 11, som har to fulle skall og 1 elektron i tredje skall gi fra seg elektronet sitt så den kan sitte igjen med et fullt skall.
Den kan gjøre det ved å lage et bånd med Klor, nummer 17, som har 7 elektroner i sitt ytterste skall. Natrium gir fra seg et elektron til Klor, så begge får fulle skall og danner et bånd som lager NatriumKlorid også kjent som bordsalt.
Stoffer som lager bånd med seg selv
Mange stoffer vil lage slike bånd med seg selv, hydrogen for eksempel, finner vi oftest som H2 (vann) i naturen. Det fordi hydrogen har et elektron i ytterste skall, 2 hydrogen-atom sammen lager derfor fulle skall til hverandre og forblir i nøytral ladning, fordi det blir også to protoner totalt i det nye molekylet som blir laget.